Kapital

Næringsliv ·  Jens Ulltveit-Moe med drastisk oppfordring:

– Bøndene bør slutte med husdyr og legge om til grønt

Kjøttfri: Jens Ulltveit-Moe mener bønder bør slutte med husdyr, og gå over til å dyrke korn, frukt og grønt. Frode Hansen VG
Publisert:13. juni 2019

Interessen for plantebaserte alternativer til kjøtt går rett til himmels. Nå skal også fast food-kongen Jens Ulltveit-Moe få oss til å spise sunnere og mer miljøvennlig.

“ Det er innenfor mat vi finner de enkleste løsningene på klimautfordringen. Det store skiftet er å kutte rødt kjøtt, og jordbruket har fått holde på uforstyrret. Her er det veldig mye å gjøre, sier Jens Ulltveit-Moe, eier av Umoe Restaurants, Norges største fast food-kjede, som består av blant annet Burger King, Peppes Pizza, Starbucks og T.G.I. Fridays.

Husdyrnæringen står for nesten 14 prosent av globale klimagassutslipp, mer enn hele transportsektoren samlet, og knyttes til 30 prosent av globale tap av biodiversitet. Det har gjort at stadig flere får øynene opp for alternativer til kjøtt, som skal være bedre både for personlig helse, og for planeten. Ulltveit-Moe driver 430 serveringssteder i Skandinavia, primært innen fast food-segmentet, og serverer daglig 125.000 måltider. Han følte at det var et problem for hans klimaengasjement, men mener nå at serveringsstedene er en mulighet.

Annonse

– Burger King har et stort potensial i å redusere rødt kjøtt. Der blir det et dramatisk skifte. Jeg håper 30 prosent av burgerne som selges på Burger King er vegetar innen to år. To av fem burg­ere som selges i Sverige er nå vegetar, kylling eller fisk. Norge ligger etter her, som vi gjør med alt annet når det gjelder klima, sier han. Ulltveit-Moe har, ifølge Kapitals 400-liste, en formue på 3,5 milliarder kroner som han primært har tjent på olje, gass og shipping. De siste årene har han satset på biodrivstoff og silisium til solenergien, i tillegg til serveringsbransjen, som han omtaler som “en bonus på toppen”.

Les også
– De over femti forstår ikke omfanget. Jens Ulltveit-Moe

Vil ikke diktere

Ulltveit-Moe mener matnæringen har et klart ansvar for å presentere bærekraftige alternativer til folk.

– Men vi skal ikke diktere. Om folk bare hadde fått vegetarmat på Burger King, hadde vi gått konkurs, sier han.

Da han for 15 år siden leste FNs rapporter om hvor truende klimaendringene er for sivilisasjonen, forstod han at det må store grep til, og han begynte å investere i fornybar energi.

– Klimapassivitet kan koste næringslivet dyrt, og det er veldig dumt å ikke gjøre noe. Nå er farene ved klimaendringer allment kjent, i hvert fall blant ungdom. Men de over femti forstår ikke omfanget, sier han.

Et av selskapene som har gjort det stort på plantebaserte hamburgere er Impossible Foods. Deres vegetarburger serveres på Burger King i USA, og har som mål å erstatte rødt kjøtt fullstendig, samt eliminere det økonomiske incentivet for husdyrhold og fiskeri innen 2035.

Ulltveit-Moe mener det absolutt hadde hatt noe for seg både i Norge og globalt.

– Om Norge skal få gjort noe med klimakrisen, bør bøndene slutte med husdyr og begynne å dyrke korn, frukt og grønt. Det hadde vært bra om det ble slik, sier han. I et notat fra Regnskogfondet i 2017 skriver de at etterspørselen etter kjøtt øker kraftig på verdensbasis. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil den globale kjøttproduksjonen øke med over 70 prosent fra tusenårsskiftet og frem til 2030. Som verdens nest største hamburgerkjede bruker Burger King enorme mengder soya, kjøtt og palmeolje i sin mat. Kvegdrift og soyaproduksjon er de to største årsakene til avskoging i Sør-Amerika. Regnskogfondet understreker at Burger King i Norge i hovedsak bruker norsk og tysk kjøtt, som ikke fører til direkte avskoging. Samtidig mener fondet at det av totale ressurshensyn er viktig å redusere det samlede forbruket av kjøtt, og at Burger King bør bidra til dette ved å stimulere til et mindre ressurskrevende kosthold. – Umoe har vist seg mer ambisiøse enn sitt moderselskap, og gir utrykk for at de ønsker å vise vei for Restaurant Brands International, som eier Burger King internasjonalt, sier Ida Breckan Claudi, rådgiver i Regnskogfondet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-16"?><richtext version="1.0.0.0"><paragraphlayout><paragraph><text>NHH: Førsteamanuens?ene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen.</text></paragraph></paragraphlayout></richtext>
NHH: Førsteamanuens?ene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen. Helene Melseth Flaaen
– Det er innenfor mat vi finner de enkleste løsningene på klima-utfordringen. Det store skiftet er å kutte rødt kjøtt, og jordbruket har fått holde på uforstyrret. Jens Ulltveit-Moe

Fått 9,5 millioner

Nå har Umoe Restaurants sammen med Norges Handelshøyskole (NHH), teknologistartupen WasteIQ og Orkla mottatt 9,5 millioner kroner fra Forskningsrådet for å utvikle løsninger som gjør at du og jeg spiser sunnere og mer miljøvennlig mat, og at selskapene skal redusere mengden plast- og matavfall. De involverte spytter til sammen inn timer tilsvarende 9,5 millioner kroner, som gir prosjektet et samlet budsjett på nesten 20 millioner kroner. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har et særlig ansvar for å sikre bærekraftig industri- og teknologiutvikling, og bidra til innovasjon. Han mener slike prosjekter kan bidra til et større marked for miljøvennlige produkter.

– Dette er et prosjekt jeg håper vil stimulere forbrukerne til å ta mer bærekraftige valg, samtidig som det kan bidra til økt verdiskapning, sier Røe Isaksen.

– Har du selv lagt om kostholdet i en mer bærekraftig retning?

– Jeg er fanatisk tilhenger av fryseren, og da er det lettere å ta opp noe kvelden før i stedet for å bestemme seg på vei hjem fra barnehagen. Jeg lager store porsjoner mat som jeg fryser ned. Så har jeg nok lagt om kostholdet i mer bærekraftig retning, men det skjedde egentlig ikke som en bevisst handling. Det er mer at jeg har fått øynene opp for at det er mye som er veldig godt som ikke inneholder kjøtt, sier Røe Isaksen.

Les også

Kraftig prisfall i solmarkedet:

Solenergi mer konkurranse­dyktig enn noensinne

– Hva skal til for at du velger vegetar-/veganmat når du skal spise?

– At det er godt, enkelt og smakfullt. Eller at det kan hentes fra fryseren, sier han.

Orkla er både landets største matvarekonsern og et av landets største selskaper med 18.000 ansatte, en omsetning på 41 milliarder kroner og et utslipp på 131.400 tonn CO2e. Den påtroppende konsernsjefen i Orkla, Jaan Ivar Semlitsch, hevder at de nå skal satse på vegan- og vegetarmat, samt helsekost, for å møte sunnhetsbølgen. Selskapets mest solgte produkter er i dag Grandiosa, Stabburet, Toro og Idun. Men det er ikke i dette forskningsprosjektet de har ambisjoner om å finne den nye melkekua – sammen med forsk­erne skal de konsentrere seg om emballasje.

Førsteamanuensis ved NHH og Handelshøyskolen Innlandet, Sveinung Jørgensen, synes forskningsprosjektet er spesielt spennende.

– Hvis vi klarer det i disse bransjene, kan vi klare det hvor som helst, sier han.

Produktene til Orkla og Umoe Restaurants når ut til det brede laget av befolkningen, og i hele verden spiser folk fast food på farten. Om forskningen ender opp i løsninger for Umoe-restaurantene, ser ikke Jørgensen noen grunn til at det ikke kan skaleres.

– Det er flott å jobbe med en bedrift som er nysgjerrig og søker nye løsninger på noe som kanskje ikke er så lett å få til i praksis. Her kan vi teste forskningen i felt i stort monn, og generere kunnskap som kan fungere på tvers av bransjer. Det kan føre til bedre helse for både folk, fe og natur globalt, sier han.

Han mener målet for prosjektet må være å få massene til å gå for de grønne løsningene uten at de tenker over det.

– Det blir det vanskeligste å få til. Våre stu­dier til nå viser at det er nisjefolkene som går foran. Men det er ikke noe vits i å holde på med dette hvis vi ikke finner de skalerbare løsningene. Målet er å få til “bærekraft by default”, sier Jørgensen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-16"?><richtext version="1.0.0.0"><paragraphlayout><paragraph><text>Umoe Restaurants: Konserndirektør kommunikasjon og bærekraft, Kenneth Tjønndal Pettersen.</text></paragraph></paragraphlayout></richtext>
Umoe Restaurants: Konserndirektør kommunikasjon og bærekraft, Kenneth Tjønndal Pettersen. Bo Mathisen

 

– Hvis vi skal vente på politikerne, går det for sakte. Kenneth Tjønndal Pettersen Konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft i Umoe Restaurants

– Mange er fleksitarianere

Konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft i Umoe Restaurants, Kenneth Tjønndal Pettersen, mener næringslivet har så mye makt at de må ta ansvar for å løse bærekraftutfordringen i stor skala.

– Hvis vi skal vente på politikerne, går det for sakte. Vi ser at mange av våre kunder er fleksitarian­ere. Det vil si at de velger bort kjøtt, fisk, melk og egg innimellom, eller så ofte som mulig. Etterspørselen etter smakfull plantebasert mat øker, sier Pettersen.

Han mener flere aktører, på tvers av næringslivet, interesseorganisasjoner, det offentlige og akademia må gå sammen og hjelpe hverandre til å finne nye måter å drive butikk.

– Løsningen på mange av samfunnets stør­ste helse- og bærekraftsutfordringer ligger i mat, og samarbeid på tvers av sektorer tror jeg er veien å gå, sier Pettersen.

Les også

Arcadias eks-sjef knyttet til korrupsjonssak:

Fredriksen-selskap viklet inn i oljeskandale

Umoe Restaurants har begynt å innføre grønn­ere alternativer på sine serveringssteder. Peppes Pizza har de siste året økt sitt tilbud av vegan- og vegetarpizza med 40 prosent – det utgjør nå åtte prosent av det totale pizzasalget. Hver mandag har Peppes Pizza “Meatfree Monday” med sterkt nedsatte priser på kjøttfrie retter, og da de tidligere i år lanserte Peppes Pizza som frossenpizza i dagligvarebutikkene, var en av de tre pizzavariantene en vegetarpizza. Siden april har pizzarestauranten doblet salget av vegetarburgere i måneden, det vil si et salg på tusen hallomiburgere, opp fra fem hundre. I 2018 lanserte Umoe restaurantkonseptet Leon i Norge. Kjeden har vært en av de raskest voksende i London de siste årene, og skal bare servere fast food med naturlige råvarer, uten kunstig aroma eller fargestoff. Av alle hestene i stallen er det Leon Jens Ulltveit-Moe ser størst potensial i, og den restauranten som serverer mest plantebasert mat. En annen traver er T.G.I. Fridays, som lanserte fenomenet Beyond Meat burger i vår. Men hvordan miljøregnskapet til Umoe Restaurants ser ut i dag vil de ikke oppgi.

– Hva er det samlede CO2-utslippet til Umoe Restaurants?

– Co2-avtrykket på maten er det svært få selskaper som har den totale oversikten over. Der er vi med på et forskningsprosjekt sammen med EAT og World Resources Institute hvor vi forsøker å finne ut av hva utslippet vårt er. Vi har et tradisjonelt miljøregnskap, med tall på transport og energi, men vi har ikke gode nok tall på maten. Jeg vil tro det er matsystemet, det vil si matens reise fra produsent til den ligger på tallerkenen, som står for mest utslipp. Det er ikke noe poeng i å gi deg miljøregnskapet vi har i dag, fordi jeg mener tallene ikke viser realiteten, sier Pettersen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-16"?><richtext version="1.0.0.0"><paragraphlayout><paragraph><text>Velger frossenmat: </text><symbol>29</symbol><text>Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) velger helst enkel og smakfull frossenmat når han lager middag hjemme. </text></paragraph></paragraphlayout></richtext>
Velger frossenmat: 29Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) velger helst enkel og smakfull frossenmat når han lager middag hjemme. Foto: Trond Viken, NFD
– Beyond Meat får neppe være alene i dette markedet lenge. Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Asset Management

Rakett på børsen

Det amerikanske selskapet Beyond Meat lanserte sin første veganburger i 2015. Den består primært av erteproteiner. Bill Gates, Leonardo Dicaprio og Twitter-gründerne Evan Williams og Biz Stone er blant investorene i Silicon Valley-selskapet. Aksjen ble børsnotert i begynnelsen av mai i år på 25 dollar og ble omsatt for 100 dollar i begynnelsen av juni. Selskapet er blant de raskest voksende i amerikansk matindustri. Omsetningen i selskapet er på 88 millioner dollar, hvilket betyr at aksjen koster 67 ganger omsetningen. Til sammenligning koster Orkla-aksjen 1,8 ganger omsetningen. Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Asset Management, sammenligner vegetarburgerne på børs med dotcom-boblen på 90-tallet i spalten Ukestart i Finansavisen.

– Beyond Meat får neppe være alene i dette markedet lenge. Den kraftige oppgangen i dette og lign­ende selskaper illustrerer at aksjeinvestorer kan oppnå solid gevinst dersom de investerer i selskaper som er godt for klima og helse. I årene fremover vil en stadig større andel av maten vi spiser komme fra planter, sier investeringsdirektøren.

Les også

Beyond Meat hevder det brukes 99 prosent mindre vann, 93 prosent mindre land og 90 prosent lavere klimagassutslipp, sammenlignet med produksjon av en vanlig burger. Det plantebaserte alternativet skal også inneholde mer protein enn en burger fra kveg.

– Det er et rally. Jeg mener det er en boblepris, men samtidig tror jeg det vil bli stor etterspørsel etter denne type produkter. Noen analytikere mener det er en stor oppside i aksjen fordi Beyond Meat har et fortrinn med solid andel av markedet, og at de vil beholde dette fortinnet lenge. Det tror jeg ikke noe på. På samme måte som Tesla var geniale i 2013, tok det ikke lang tid før konkurrentene kom på banen, sier Næss til Kapital.

Beyond Meats konkurrent Impossible Foods hentet nylig 300 millioner dollar for å kunne møte etterspørselen etter plantebaserte alternativer til kjøtt. Serena Williams, Katy Perry og Jay-Z er blant investorene i den siste runden. Til sammen har vegetarburgerprodusenten, som foreløpig bare selger til restauranter, hentet mer enn 750 millioner dollar. I USA selges burgeren på Burger King, under navnet Impossible Whopper.

– Vi har flere ganger gått tom for produktene våre, og selv etter den siste investeringsrunden kommer vi til å slite med å kunne levere i takt med etterspørselen, uttalte CFO i Impossible Foods, David Lee, til CNN Business.

Den franske matprodusenten Danon skal tredoble produksjonen av plantebasert mat, og giganten Nestlè lanserer en plantebasert burger i disse dager. På hjemmebane har både Coop, Nortura, Hoff og Orkla kommet med flere egne produkter bestående av vegetarisk kjøtterstatning.

Forsker: Marie Hebrok ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Foto: Helene Melseth Flaaen

 

– Folk har en innarbeidet rutine på hva de kjøper og spiser. Marie Hebrok Forsker ved SIFO

Skal krype inn i hodet til kunden

Lars Jacob Tynes Pedersen er forskningsleder for prosjektet til NHH, Umoe Restaurants og Orkla. Han mener folk nå forstår hvordan maten påvirker både miljøet og helsen.

– Men hva er det som skal til for at hvermannsen skal ta grønne og ikke brune valg når de har lavt blodsukker, et barn rundt hver fot, og en kone på vei ut døren til et styremøte? Hva er det som gjør at kundene på Burger King velger mer klimavennlig? Og hvordan skal vi rigge det slik at du ikke kaster halvparten av maten du kjøpte? Det som tenner oss forskere er å forsøke å krype inn i hodet til kunden, og se hva som foregår der. Det skal vi i gang med nå, sier Pedersen.

Forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Marie Hebrok, har vært hjemme hos folk for å finne ut av hvorfor vi har så mye matsvinn i norske husholdninger. I rapporten “Spise eller kaste?” publisert i 2018 på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, finner de at 63,3 prosent godtar å endre sitt forbruk for å bidra til å redusere klima- og miljøproblemer. Nesten 60 prosent av de spurte mener faktisk at vi må forby miljøskadelige varer og tjenester for å få mer miljøvennlig adferd. Men når det gjelder om respondentene allerede har redusert sitt kjøttforbruk av miljøhensyn, svarer bare 14 prosent at de har lagt om kosten i stor eller svært stor grad. 30 prosent har ikke endret spisevanene sine overhodet.

– Det som er gjennomgående når vi snakker med folk hjemme, er at folk vet hva de kunne gjort annerledes for å være mer bærekraftige, men prioriterer det bort til fordel for andre viktige hensyn, som å sørge for at barna spiser, at alle er fornøyde, at man rekker å lage mat før trening, og så videre. Folk har en innarbeidet rutine på hva de kjøper og spiser, sier Hebrok.

Hun mener det er et momentum nå, men ser ikke for seg at det skal skje store endringer så lenge tilbudet på kjøtt er så stort og prisen så lav som den er nå.

– Næringslivet må tenke lenger enn frem til salget. De må se hele konteksten: hvordan produktene skal fungere når de kommer hjem, og hvordan de passer inn i matkulturen. Flere alternativer må bli tilgjengelige i butikkene, og de må fortrenge kjøttproduktene, ikke komme i tillegg, sier Hebrok.

Les også

Per Sandberg (59) og Bahareh Letnes (29)

Sandberg & Letnes: I forelskelsens tid

– Norge ligger etter her, som vi gjør med alt annet når det gjelder klima. Jens Ulltveit-Moe

Salget øker

Inntil videre er nordmenn nysgjerrig på de nye alternativene til kjøtt som i økende grad dukker opp i menyer og i ferskvaredisker. NorgesGruppen, som omfatter Kiwi, Meny, Spar og Joker, Deli de Luca, Mix og Jafs, kan melde om at vegetar- og veganprodukter har hatt en vekst hittil i år på 20 prosent. Det vil si at det er solgt 3,8 millioner enheter hittil i år. I 2017 var tallet 2,2 millioner i den samme perioden. Plantebaserte meieriprodukter er spesielt populært, som havremelk og iskrem. De understreker at tallene innebærer produkter som aktivt markedsføres eller merkes som vegetarisk eller vegansk alternativ. Det betyr at brød, frukt og grønt, kikerter, kokosmelk og lignende som er naturlig vegetar/vegan, kommer i tillegg. – Det er viktig å merke seg at dette fortsatt er en liten kategori, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i NorgesgGruppen.

Rema 1000, eid av Reitangruppen, har hatt 29 prosent vekst på fersk vegetar, og åtte prosent vekst på frossen vegetar hittil i år. Det tilsvarer 10.000 solgte enheter fra januar til mai.

– Mange av kundene våre ønsker å spise mindre kjøtt. Derfor lanserer vi i år flere kjøttfrie konsepter som gjør det enkelt for kundene å spise mer plantebasert kost, sier Mette Fossum, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema 1000.

I mai lanserte Rema 1000 den tidligere omtalte burgeren Beyond Burger, og i juni lanserer de to nye konsepter, Like Meat og Flow Foods.

– Beyond Burger har vært en stor suksess siden første dag, og vi har måttet øke bestillingene våre i enkelte områder for å levere nok til kundene. Flow Foods leverer norske kjøttfrie produkter basert på tang og planter. Like Meat har allerede hatt suksess med sine kjøtterstatningsprodukter i Danmark. Det har vært viktig for oss å ta inn produkter som leverer på både smak og pris, og vi landet på disse konseptene, sier Fossum.

Coop Norge, som består av dagligvarebutikk­ene Obs!, Matkroken, Coop Prix, Coop Mega, Coop marked og Extra, har solgt 15 prosent mer av sin serie “Coop Vegetardag” hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Det tilsvarer 630.000 solgte produkter fra januar til mai.

– Kundene våre etterspør stadig flere vegetarprodukter, og spesielt middagsvarer og pålegg. Det er ikke bare vegetarianere og veganere som kjøper produktene våre. Kjøttfri mandag har for lengst fått fotfeste blant nordmenn, sier kommunikasjonsrådgiver Silje Verlo Alisøy i Coop Norge. Utfordrer matnæringen til å tenke nytt

Seniorforsker: Antje Gonera ved matforskningsinstituttet Nofima. Foto: Nofima
– Hvis vi klarer det i disse bransjene, kan vi klare det hvor som helst. Sveinung Jørgensen Førsteamanuensis ved NHH og HHS Innlandet

Antje Gonera er seniorforsker på markedsdreven innovasjon og leder Nofimas strategiske forskningsprogram “InnoFood”. Hun mener vi må sette polit­iske rammer som oppfordrer til bærekraftig landbruk og sunt kosthold hos kunden. Norskprodusert, ikke importert, bidrar til bærekraft, mener hun, og utfordrer norske bønder på hvor mye planteprotein til mat vi kan dyrke i Norge, noe som forskningsprosjektet “FoodProFuture” ser på. Næringsmiddelindustrien, det vil si de som produserer maten vi spiser i Norge, omsetter for 244 milliarder kroner årlig. Det er også den industrinæringen som sysselsetter flest mennesker i Norge.

– Det er mange ledd mellom bonden og forbruker. Matnæringen er altfor konservativ når det gjelder å tenke på nye forretningsmodeller, hvor det er et stort ubrukt potensial for verdiskapning. De som lager og foredler maten vår må begynne å utnytte flere ledd i verdikjeden, samarbeide mer, og bruke nye digitale verktøy og kanaler. Det er matnæringen som bestemmer hvor stort utvalg av god vegetarmat du får, sier Gonera.

I tillegg mener hun det er undervurdert hvor stor påvirkningskraft serveringsbransjen har for å endre forbrukernes matvaner mot en mer bærekraftig måte å spise på.

– Vegetartrenden begynte blant annet i fast food-restauranter. Det er ofte der folk smaker på nye ting. Narvesen solgte vegetarpølse først, og da de lanserte i november 2016, ble de utsolgt på få dager, sier Gonera.

Til E24 kommenterte sjef for kommunikasjon og samfunnsansvar Ida Håvik i Reitan-gruppen, som eier Narvesen-kjeden, at “Dette er utvilsomt en av de mest vellykkede lanseringene våre noensinne. Det er helt spinnvilt, og tydeligvis etterlengtet”.

Seniorforskeren ved matforskningsinstituttet synes det er helt utrolig hvor kort tid det tok fra at ingen i norsk næringsliv snakket om vegetarmat, til bølgen med kjøttalternativer slo inn over oss.

– Jeg var på en matmesse i Tyskland i 2015, og da var det veldig mange som viste frem vegetarprodukter. Syv måneder senere så jeg vegetarmat på Coop, og nå er det nærmest allemannseie, sier hun.

Men det er ikke slik at kjøttalternativene er Co2-nøytral supermat.

– Alternativene til kjøtt vi har i norske butikker er ofte produsert i utlandet, maten er veldig prosessert og inneholder i noen tilfeller mye salt. Men det skal sies: Sammenligner du prosessert kjøtt med prosessert vegetar, kommer vegetar best ut – både når det gjelder til helse og Co2-utslipp, sier hun.

Forskeren tror kjøttalternativene er en slags overgangsordning, hvor folk venner seg til at de kan spise fullverdige måltider uten kjøtt, men ikke trenger å lage mat på en annen måte enn de bruker.

– Forskning i “FoodProFuture” viser at mange forbrukere ikke vet hvordan de skal tilberede en middag uten kjøtt. Vi er vanedyr, og om vi ikke har blitt eksponert for å lage mat på en annen måte, får vi det ikke til. Der har restaurantene et fantastisk potensial. Av 20.000 spiselige planter utgjør bare 20 planter hele 90 prosent av det vi spiser på verdensbasis. Restaurantene kan tenke på helt nye måter, og ved å servere velsmakende mat uten bruk av dyr lærer de nordmenn å lage god vegetarmat – uten bruk av kjøttalternativer, sier Gonera.


Les også:

Norske komikere satser på finans:

Komediens investorkonge

Komiker Gustav Nilsen har tjent millioner på investeringer. Flere i humor-Norge ser nå til Nilsen når pengene fra scenen skal investeres. – Han er by far den beste, sier kollega Terje Sporsem.

13 min lesetid

Andre leser også: