Kapital

Næringsliv ·  Finansieringsgap for fintech-selskaper:

Må til Sverige for kapital

På pengejakt: Wilhelm Myrer og hans Empower ser til utlandet når de skal hente mer kapital. Over svenskegrensen er tilgangen bedre og interessen for å investere større, sier gründeren. Foto: NTB scanpix/Ole Berg-Rusten NTB Scanpix
Publisert:12. mai 2019

Nærmest alle de norske finansielle teknologiselskapene er på mer eller mindre kontinuerlig pengejakt, hvilket kan være en krevende øvelse på hjemmebane. Nå etterlyses flere risikovillige nordmenn.

– Når man møter investorer i Norge, er det ofte snakk om noen millioner kroner. I Sverige handler det om litt høyere beløp, og det er flere fond som gjør denne typen investeringer, sier gründer Wilhelm Myrer i Empower til Kapital.

Det norske selskapet er en av mange finansielle teknologiaktører som i disse dager er på jakt etter penger, men opplever at mulighetene her hjemme er dårligere enn i utlandet. Målet er å hente inn to til tre millioner dollar gjennom utstedelse av nye aksjer, tilsvarende omtrent 17 til 25 millioner norske kroner, og det ligger an til at det er svenske fond som vil komme inn på eiersiden.

Annonse
Les også

NRK legger ut norgeshistoriens dyreste tomt for salg:

Milliardærene sikler på Marienlyst

– Vi trenger flere milliardærer som liker fintech. Bent Gjendem Adm. dir. Monobank

Til tross for at Empower er et prisvinnende selskap som opererer i to tidsriktige segmenter – resirkulering av plast kombinert med blokkjede – er det nemlig i utlandet at interessen har vært størst.

– Det er noen privatinvestorer, engleinvestorer, som har ønsket å investere. Men når det gjelder fond i Norge er det kanskje ett som har vært aktuelt, mot en håndfull i andre land. Det sier litt om denne typen interesse, sier gründeren.

Bransjeaktørene Kapital har snakket med, mener at Myrer setter fingeren på et generelt problem – et gap som finnes i det norske finansieringsmarkedet for finansielle teknologibedrifter.

– Investorene er veldig konservative inntil du har bevist at forretningsmodellen virker og du begynner å tjene penger. Det er lettere å hente inn 100 millioner kroner enn en til ti millioner kroner, sier Susanne Hannestad i Fintech Mundi, en akselerator som hjelper norske oppstartsselskaper ut i verden.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-16"?><richtext version="1.0.0.0"><paragraphlayout><paragraph><text>Bekrefter finansieringsgap: Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge, mener både det offentlige og private aktører må på banen for å legge til rette for vekst i norske teknologibedrifter. </text></paragraph></paragraphlayout></richtext>
Bekrefter finansieringsgap: Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge, mener både det offentlige og private aktører må på banen for å legge til rette for vekst i norske teknologibedrifter. Anders Park Framstad

“Alle” trenger penger

En rundspørring Kapital har gjennomført blant et bredt utvalg finansielle teknologiselskaper i Norge, bekrefter at “alle” er på jevnlig kapitaljakt.

Samtlige av respondentene i undersøkelsen svarer bekreftende på at de har hentet penger de siste 12 månedene. Videre opplyser mer enn åtti prosent at de planlegger å hente ytterligere kapital i løpet av de kommende 12 månedene, og flertallet av disse er på jakt etter vekstkapital.

Vekstkapital betegner de investeringene en bedrift trenger for å utvikle sitt markedspotensial etter den innledende oppstartsfasen. Behovet varierer, men kan typisk være på noen titalls millioner kroner, og skal ta bedriften dit at den blir interessant for de virkelig store pengene.

Respondentene er delt i oppfatningen av mulighetene i det norske kapitalmarkedet, men et flertall opplyser at de anser tilgangen som bedre i utlandet enn her hjemme, spesielt i vekstfasen.

Ifølge administrerende direktør Bent Gjendem i Monobank er kapitaltilgangen i Norge spesielt begrenset innenfor finans. Han tror at forholdene er enklere i mer tradisjonelle næringer som energi, shipping og laks.

– Vi trenger flere milliardærer som liker fintech og investerer i dette. Det er store muligheter, for Norge er gode på teknologi. Fintech kan bli den nye laksenæringen, sier Gjendem.

Omtrent den samme opplevelsen har sjefen i et annet betalingsforetak.

– Norske investorer virker altfor opptatt av det Norge allerede kan, som offshore, subsea og fisk. Det er altfor lav tilgang til kapital for voksende IT-bedrifter i Norge, sier vedkommende, som ønsker å være anonym.

Les også

Oslo Travklubb frykter arvesølvet vil bli til høyblokker:

Kamp om milliardavtale på Bjerke Travbane

Daglig leder Erik Skaar i forsikringsselskapet Tillit mener tilgangen i såkornfasen er ganske godt dekket i Norge, men at det er mangler i spekteret mellom fem og 25 millioner kroner.

– Det har tidligere vært et problem med større volum og evne til å tenke internasjonalt. Men takket være selskaper som blant annet Kahoot, Otovo, AirThings og Tibber ser dette ut til å bedre seg, sier Skaar.

“Alle” er på pengejakt

Kapital gjennomførte i påsken en uhøytidelig rundspørring blant et bredt utvalg finansielle teknologiselskaper i Norge. Målet var å kartlegge deres kapitalbehov og -tilgang. Dette er hovedfunnene:

Samtlige respondenter opplyste at de hadde hentet kapital de foregående 12 månedene.

83 prosent av respondentene svarte at de planlegger å hente kapital de kommende 12 månedene.

80 prosent av respondentene som planlegger å hente penger, skal hente (blant annet) vekstkapital.

66 prosent av respondentene som planlegger å hente penger, vil henvende seg til nye, private aksjonærer. De mest populære av de øvrige finansieringskildene er finansinstitusjoner/fond i Norge og eksisterende aksjonærer.

60 prosent av respondentene gir uttrykk for at de oppfatter kapitaltilgangen som dårlig­ere i Norge enn i utlandet.

Det var 18 respondenter i Kapitals rundspørring.

Taper terreng

Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge, bekrefter bildet tegnet av de norske bransjeaktørene.

– Tilgangen på venturekapital har blitt litt bedre, men vekstkapitalen mangler virkelig. De norske bankene er vant til å finansiere veksten til store lokomotiver innen olje og shipping i utlandet. Da snakker man ofte flerehundremillionersklassen, sier hun.

Freihow viser til en undersøkelse fra IKT-Norge og Eksportkreditt der det fremgår at norske teknologibedrifters markedsandeler på verdensbasis, tross økning i eksporten, har blitt markant redusert i det inneværende tiåret.

– Jeg fikk en oppvåkning da jeg så resultatene i undersøkelsen, og hvordan Norge er i ferd med å virkelig tape terreng internasjonalt, sier hun, og forklarer:

– Norge taper markedsandeler hvert år, og vi taper dem raskere enn andre land. Vi har vekst i vår utenlandsomsetning, men andre vokser raskere enn oss. På sikt er dette en dramatisk utvikling som vi må bremse og snu, sier Freihow.

Direktøren mener at både det offentlige og private aktører må på banen for å skape en god “vekstmotor” for norske eksportbedrifter.

– Vi må sørge for at disse bedriftene får god fødselshjelp fra det offentlige, gjennom støtteordninger som Innovasjon Norge, men minst like viktig er det at de får kapital og muskler til å realisere vekstambisjonene. Her er privat kapital det viktigste instrumentet, sier hun.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-16"?><richtext version="1.0.0.0"><paragraphlayout><paragraph><text>Etterlyser milliardærer: Administrerende direktør Bent Gjendem i Monobank mener norske kapitalister er for tradisjonelle i tankegangen.</text></paragraph></paragraphlayout></richtext>
Etterlyser milliardærer: Administrerende direktør Bent Gjendem i Monobank mener norske kapitalister er for tradisjonelle i tankegangen. Eivind Yggeseth
– Fintech kan bli den nye laksenæringen. Bent Gjendem Adm. dir. Monobank

Svensk forsprang

Tall investeringsselskapet The Nordic Web publiserte i fjor sommer, viser at teknologiinvesteringene i Sverige lå langt foran det øvrige Skandinavia. Det foregående halvåret før rapporten gikk i trykken var investeringsnivået hos våre naboer i øst drøyt to og en halv gang høyere enn her hjemme.

– Det er en høna- og egget-situasjon. Sverige har ikke hatt olje, og har måttet utvikle selskaper som jobber med andre typer produkter og tjenester, gjerne innenfor teknologi, sier Liv Freihow.

De svenske kapitalmiljøene er derfor mer vant til å finansiere teknologiselskaper, og kan således ha en mer offensiv holdning og strategi.

– Det har igjen gitt disse selskapene muligheter til å vokse og ta posisjoner internasjonalt, hvilket har gitt “spinn offs” og nye etableringer, flere investeringsmuligheter å gå inn i, noe som igjen har gitt grobunn for etablering av flere venturekapitalmiljøer. Dette viser hvorfor man må ha et velfungerende økosystem – det ene fostrer det andre, sier Freihow.

Les også

Seks gode champagnekjøp

Seks gode champagnekjøp

Utslaget av den svenske investeringsviljen har allerede gitt seg uttrykk utenfor landets grenser. Man skal ikke se lenger enn til Oslo Børs, der en rekke av de noterte teknologiselskapene har svenske aktører på eiersiden.

Det kanskje mest suksessfulle norske fintech-selskapet, etter bankeide og bankfinansierte Vipps, er det Trondheimsbaserte ID-selskapet Signicat. De fikk nylig svensk majoritetseier da det svenske oppkjøpsfondet Nordic Capital gikk med på å tilføre penger til mer vekst internasjonalt.

Innen fintech-segmentet er kanskje betalingsselskapet Klarna det beste eksempelet på den svenske suksessen. Det er flere år siden Klarna ble en av Europas “enhjørninger”, et ikke-børsnotert oppstartssselskap som er verdsatt til over en milliard dollar, og nylig hentet det mer enn en milliard svenske kroner fra eksisterende aksjonærer. Interessen for kapitalforhøyingen skal ha vært sterk.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-16"?><richtext version="1.0.0.0"><paragraphlayout><paragraph><text>Kapitalbehov: Payr-gründer Espen Einn (midten) jakter finansiering som vil gi selskapet “runway” frem til høsten.</text></paragraph></paragraphlayout></richtext>
Kapitalbehov: Payr-gründer Espen Einn (midten) jakter finansiering som vil gi selskapet “runway” frem til høsten. Are Haram

Tidkrevende

– Vi har et ganske stort potensial, sier Ingar Bentsen i akseleratoren The Factory. – Det er en stor underskog av spennende selskaper. Men vi har til gode å få noen store opp og frem, å skape det neste Klarna. Der har vi i Norge en utfordring. Det er rett og slett fordi vi ikke har det samme kapitalmiljøet rundt oss. I Sverige står venturekapital i kø for å investere. Hvis for eksempel Payr hadde startet i Sverige, hadde det vært mye sterkere finansiert for lenge siden, sier han.

Rett før påske kunne bransjenettstedet Shifter melde at nevnte Payr risikerte å gå tom for penger. Gründer Espen Einn forteller at de i skrivende stund har fått på plass noe kortsiktig finansiering, og at de jobber med en løsning som vil gi finansielt pusterom frem til høsten. Deretter er planen å hente enda mer kapital.

Kapitalinnhentingen Payr nå er i ferd med å gjennomføre er den niende i selskapets tre år lange historie. Ifølge Einn har de klart å hente i underkant av ti millioner i flere av de foregående rundene, men forsøk på å lokke frem investeringer i størrelsesorden 40 til 50 millioner har strandet på lav risikovillighet.

Det at selskapet stadig må på pengejakt er både tid- og ressurskrevende.

– Enormt, spesielt for meg og finansdirektøren går det med veldig mye tid til det. Det er vanskelig i seg selv, og i og med at det er så korte “runways” går det veldig i rykk og napp. Vi er veldig transparente internt og har vært heldige og unngått noen stor gjennomtrekk i organisasjonen, men jeg tror ikke det er noe gøy å være ansatt i et selskap som hele tiden nærmer seg slutten på pengene, sier Einn.

Payr har for øvrig også sondert markedet i Sverige, og Einn forteller at det var en annerledes opplevelse.

– Fremoverlentheten, interessen og kunnskapen som finnes i investeringsmiljøet primært i Stockholm er på et helt annet nivå. Det er annen atmosfære og temperatur, sier Einn.

– Investorene er veldig konser­vative inntil du har bevist at forretningsmodellen virker. Susanne Hannestad Fintech Mundi

Etterlyser incentiver

– Tidlig i entreprenørfasen kan man få penger til nesten hva som helst, men når man skal vokse og bli stor, stopper det opp, sier BI-professor Torger Reve.

Han forteller at deres analyser viser at det er mange bedrifter som starter opp, men ikke kommer noen vei, slutter å vokse og går konkurs.

– Det synes å svikte på vekstkapital. Det gjør at veldig mye av ventureinvesteringene, spesielt fra offentlige institusjoner som Innovasjon Norge og Forskningsrådet, gir liten effekt. Man legger for liten vekt på kommersialisering og internasjonale markeder, sier han.

Reve mener det mangler incentiver for denne typen investeringer. Det som faktisk finnes er en ordning kalt Kapitalfunn, der innskudd i oppstartsselskaper gir skattefradrag. Beløpsgrensen for innskuddet som dekkes av ordningen er imidlertid satt til kun 500.000 kroner.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-16"?><richtext version="1.0.0.0"><paragraphlayout><paragraph><text>Ser potensial: Ingar Bentsen i The Factory (høyre) mener kapitaltilgangen legger begrensninger på norske fintech-selskapers muligheter.</text></paragraph></paragraphlayout></richtext>
Ser potensial: Ingar Bentsen i The Factory (høyre) mener kapitaltilgangen legger begrensninger på norske fintech-selskapers muligheter. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB scanpix

– Det er risiko knyttet til denne fasen, og det er behov for noe som gir en viss risikoavlastning for denne typen kapital. I dag går kapitalen i altfor stor grad til mindre risikopregede investeringer, som eiendom og indeksfond, sier Reve.

To års drift

For Empowers del håper Wilhelm Myrer å få på plass fire–fem investorer som hver kan gå inn med tre til fem millioner kroner. Dette vil gi dem muligheten til å drifte et større utviklingsteam i inntil to år, som igjen kan gi muligheter utenfor landegrensene.

– Vi ønsker å bli et team på 20 personer for å klare å levere på etterspørselen internasjonalt og ta tak i de internasjonale markedene. Vi er nå involvert i prosjekter i India, Indonesia og Maldivene, samt noen i Afrika, og ser på muligheter innen pant- og avfallshåndteringssystemer globalt, sier Myrer.

Empower startet opp i februar i fjor, og opererer i skjæringspunktet mellom såkalt impact investing og finansiell teknologi. Pr. i dag leverer de en tjeneste som lar folk fjerne sitt plastavtrykk, tilsvarende karbonsertifikater, mot 15 prosent kommisjon. De har i tillegg en avtale med den svenske tobakksgiganten Swedish Match om pant på snusbokser.

Senere ser selskapet for seg å kunne ekspandere i flere land og innenfor flere deler av avfallshåndteringssektoren.


Les også:

Norges mest verdifulle fintech-selskap:

Vipps så tar de netthandel

For å opprettholde rakettveksten satser Norges hittil mest suksessfulle fintech-selskap Vipps både på digital regningsbetaling, å bli den foretrukne innloggingsfunksjonen for netthandel i Norge, samt betaling i butikk med QR-kode.

9 min lesetid

Restauranter rammes av bestillingstyverier:

"Norske" flasker verdt det mangedobbelte i utlandet

Sjelden vin til 20.000 kroner i Norge er fort verdt over 150.000 kroner på det globale annenhåndsmarkedet. Flere gourmetresturanter i Oslo har opplevd innbrudd i sine vinkjellere de siste årene, og tyvene ser ut til å vite hva de ser etter.

11 min lesetid

Andre leser også: