Kapital

Kanskje er det vestlandske fjorder og fjell som utgjør bakteppet når den britiske agenten med kodenavn 007 igjen skal redde verden på det store lerretet. Nylig ble det i hvert fall kjent at norske myndigheter legger 47 millioner kroner på bordet for å tiltrekke seg prosjektet “B25”, som etter alle solemerker er den 25. James Bond-filmen i rekken.

Annonse

Et mye brukt argument for å forsvare denne typen offentlig pengebruk er at filmeksponeringen medfører god norgesreklame, som igjen tiltrekker turister. Således kan det være vel verdt investeringen.

Les også

Suksess på egenhånd:

Arvingene som går egne veier

I forbindelse med incentivordningen for film- serieproduksjoner, som ble innført i 2016, har alt fra private og offentlige reiselivsaktører, politikere helt opp til statsrådsnivå, filmprodusenter, skuespillere, byråkrater, kommentatorer og journalister dratt turistkortet.

Men er det egentlig grunn til å tro at turistene vil strømme til et frossent land i utkanten av Europa fordi det har figurert som – riktignok ofte storslagen – kulisse i internasjonale kinofilmer?

Dessverre er det ikke så enkelt.

– Mitt inntrykk er at det, uansett hvor grundig man går til verks, er vanskelig å etablere en sikker årsakssammenheng. Dersom det kommer en film fra Preikestolen et år og masse turister året etter, hvor mange kom på grunn av filmen og hvor mange kom av andre grunner? Faglig sett er det veldig vanskelig å gjøre analyser som sier noe helt sikkert om dette, sier seniorpartner Ove Skaug Halsos i Oslo Economics til Kapital.


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Les 2 artikler gra-tis i uken eller kjøp abonnement fra kr. 169,- pr. måned.

Prøv gratis Bli abonnent Logg inn