Kapital

Leder og kommentar · 

En nødvendig kåring?

Vibeke Holth Redaktør Foto: Annemor Larsen/NTB scanpix VG
Publisert:31. mai 2018

105 år etter at norske kvinner fikk stemmerett, 36 år etter at vi fikk vår første kvinnelige statsminister og 15 år etter at daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen bestemte at 40 prosenter av styrene i allmennaksjeselskap skal bestå av kvinner, har vi i Kapital for 12. året på rad kåret Norges mektigste kvinner.

Hvert år siden 2007 har vi stilt oss selv spørsmålet: Trenger vi virkelig en slik kåring?

Opptelling etter årets dugnad i redaksjonen viser at vi har kvinnelig statsminister, finansminister, utenriksminister, kommunal- og moderniseringsminister, arbeids- og sosialminister, høyere utdanningsminister, kulturminister, barne- og familieminister og eldre- og folkehelseminister.

Les også

Maktlisten i et nøtteskall

Her er Norges mektigste kvinner 2018

“Fordi mange sentrale posisjoner skal besettes av kvinner, synes det opplagt at endel kvinner har enkelte karrieremessige fordeler som menn i dag ikke har.”

Alle de tyngste postene i regjeringen besittes av kvinner, og det er kvinner som leder alle de tre samarbeidende regjeringspartiene. Regjeringsråden er en kvinne. Stortingspresidenten er en kvinne. Vi har kvinnelig høyesterettsjustitiarius, NHO-sjef, Nav-direktør, PST-sjef, folkehelsedirektør, helseregionsjef, Innovasjon Norge-sjef, børsdirektør, styreleder i DNB, Telenor, Statkraft og Hafslund.

Fordi mange sentrale posisjoner i landet – av politisk korrekte og likestillingshensyn – skal besettes av kvinner, synes det opplagt at endel kvinner har enkelte karrieremessige fordeler som menn i dag ikke har. Når kvinneandelen blant styreledere og styremedlemmer i statlig eide og private foretak skal økes, vil det måtte være endel menn som går ut av stolleken.

 

Rettferdig? Tja.

Kapitals liste over Norges mektigste kvinner, som vi presenterer i et bredt perspektiv på de neste 74 sidene, viser at det står relativt bra til med likestillingen i toppen av politikken, offentlig forvaltning, organisasjonslivet og helsesektoren. Det er i næringslivet, mediebransjen og advokatbransjen det skorter mest. Verst er det fortsatt på børsen, hvor situasjonen har gått fra vondt til verre den siste tiden.

Da Kapital sjekket i mars, viste det seg at de kvinnelige administrerende direktørene ledet selskaper som kun sto for 1,75 prosent av de totale verdiene på børsen. Da vi gjentok øvelsen nå, hadde andelen falt til under 1,5 prosent.

Heller ingen av de største konsernene i Norge har kvinnelig administrerende direktør. Blant Norges 50 største selskaper er det kun fem som har kvinnelig konsernsjef. Fire av disse er statlig eller samvirke-eid (Norsk Tipping, Posten Norge, Tine og Vinmonopolet), og vi må helt ned på 42. plass på listen over Norges største selskaper for å finne et rent kommersielt og konkurranseutsatt selskap – Sparebank 1 Gruppen – med kvinnelig konsernsjef.

Samme tendenser finner vi i mediebransjen, hvor fraværet av kvinnelige ansvarlige redaktører er påfallende i de største redaksjonene som NRK, TV2 og Schibsted (VG og Aftenposten). Og det er ikke lenger en godt kjent hemmelighet bare i juristverdenen at det knapt finnes kvinnelige partnere i de største advokatselskapene.

Er det kvinnene selv som ikke vil, eller slipper de ikke til? Er det barn som hindrer dem, eller arbeidsgivere som ikke tilrettelegger godt nok?

Etter 12 år med maktkåringer blir vi med jevne mellomrom bedt om å holde foredrag om, eller kommentere, slike spørsmål. Svaret vårt er alltid det samme: Bildet er mer sammensatt enn som så.

Svaret er aldri hverken det ene eller det andre, og det er synd at debatten aldri går dypere enn det. For mange er det nok fortsatt gamle kjønnsrollemønstre som henger igjen, tradisjonelle utdannelsesvalg forklarer noe, det samme gjør lange foreldrepermisjoner, omsorg for egne foreldre, liten aksept for kjøp av hjelp i hjemmet, mangel på nettverk og selvtillit, ulik verdsettelse av fritid og ubevisst kjønnsdiskriminering. Årsakene er mange og sammensatte.

Selv mener vi mangelen på kvinnelige forbilder forklarer mye. Gro Harlem Brundtlands viste allerede i 1981 at kvinner utmerket vel kan gjøre suksess i politikken. Flere fremtredende politikere har stått frem og fortalt hvor viktig hun var som foregangskvinne og hvordan det har inspirert dem. Mye av den grunn ser vi i dag tilnærmet full likestilling i politikken.

#Meetoo-kampanjen har dokumentert at mange kvinner har møtt ekstra utfordringer på sin karrierevei, og i likestillingslandet Norge – hvor vi har formell likestilling – skorter det fremdeles på den reelle på endel områder. Derfor bestemte vi oss også i år for å kåre Norges mektigste kvinner.

På grunn av en stor omstillingsprosess i redaksjonen, med redesign av papirutgaven og lanseringen av våre nye nettsider Kapital.no, har vi i år ikke hatt kapasitet til å hedre disse dyktige kvinnene med en egen fest. Det beklager vi, for et arrangement hvis goodiebager fikk riksdekkende oppmerksomhet som stor nyhetssak (dog på feilaktig grunnlag i Aftenposten), fortjener selvfølgelig å gjentas. Derfor kommer vi i stedet enda sterkere tilbake neste år med ny kåring og fest. Forbildene må frem!↔


Les også:

Andre leser også: